tirsdag 19. april 2011

Nykommer

Flere marsvin er solgt, men denne gang har det vært flere kjøpere som har trukket seg av ulike grunner, så da leverte jeg et par til dyrebutikken i stedet. Marsvin er ulike akkurat som mennesker, så jeg ser at noen er mer robuste i møte med rare ordninger. To hvite turbogutter fikk det helt topp i en stor binge sammen med to kaniner. Nå er ikke det ideelt med blanding av kaniner og marsvin, men noen ganger ser jeg at det største problemet er overføring av sykdommer mer enn at de ikke har det fint sammen. De to svært utadvendte småguttene hadde full kontroll på kaninene fra første stund, og nøt også publikums noe nærgående stil.
Derimot tok jeg med hjem en stakkar som satt igjen i dyrebutikken - som ingen ville ha fordi han hadde røde øyne, og nå var han blitt for stor også. Han så syk ut og satt passiv i det ene hjørnet av buret og pjusket seg.



Da vi kom hjem forstod jeg at han mest sannsynlig var traumatisert og at mangel på marsvinkontakt har gjort ham helt passiv. Han er det eneste dyret jeg har som blir slapp når han blir redd. Men med noen gode erfaringer med snille hender, god mat og koselige lyder fra andre marsvin, har han slått seg til ro og ser ut til å trives sånn helt grunnleggende. Han reagerer på skarpe lyder med dobbel hjerterate og oppsperrede øyne, men han ligger helt slapp. Stakkars liten.
Synes han så fin ut, og han har en spesiell farge. Får ikke helt bestemt meg, men beige? Røde øyne og fox-tegning har han iallefall. Tenkte han kunne være argente, men det mangler tikning på hårene som alle er jevnt beigefargede til roten.
Vi sa som Jack - musa til Askepott: Liker du Gus Gus, gjør du gjør du??